Kvernstein fra Selbu var en kjent merkevare på 1800-tallet. Produksjonen av Selbusteinen foregikk fra før Svartedauden til 1914, så i dag er det ingen som har praktisk erfaring med dette håndtverket. For å ta vare på denne kulturhistorien, ble det laget en spillefilm først på 1950-tallet, Sagaen om Selbusteinen. Filmen hadde premiære den 13. mars 1952 og fikk god mottagelse. Den ble senere vist på NRK i 1979, og i 2013 ble filmen utgitt på DVD, som fortsatt kan kjøpes fra Historielaget.
Sagaen om Selbusteinen er nå tilgjengelig på internett fra Vimeo.
Her kan du lese historien om innspillingen av Kvernsteinsfilmen, en oppsummering laget av Harald Voldseth.
P. O. Rolseth ga i 1947 ut boka Kvernfjellet. Året etter tok Rolseth kontakt med et filmbyrå for å få et overslag over kostnadene med å lage film. For en kortfilm på 10 – 15 minutter anslo byrået en utgift på 15 – 20.000 kroner. For en dokumentarfilm på 20 – 25 minutter ville kostnadene bli ca. 30.000 kroner.
Etter å ha lagt fram planene sine og kostnadsoverslaga for lederen i Selbu og Tydal Historielag, Martin Emstad, ble de enige om å henvende seg til Statens Kornforretning om de kunne bidra økonomisk. Kornforretninga stilte seg i utgangspunktet positivt til ideen, men ville ha nærmere opplysninger om planene for filmen og de ville ha drøftinger om størrelsen på beløpet de kunne bidra med.
Rolseth krevde forfatterhonorar
Det oppstod imidlertid en hake i drøftingene om Rolseths filmplaner. P. O. Rolseth krevde forfatterhonorar. Dette kunne ikke kornforretninga gå med på. Tidligere hadde Paul Birch, på oppdrag fra Statens Kornforretning, levert et manuskript om kvernsteinsdrifta i Selbu og dette hadde Birch fått betaling for. Samme manuskriptet fikk Rolseth låne da han skrev boka om Kvernfjellet, og mye av det som står i boka Kvernfjellet bygger på Birch sitt manuskript. Kornforretninga mente derfor at de hadde skriftlig materiale nok til å lage en film om brytinga av kvernstein i Selbu. Skulle Statens Kornforretning yte noe bidrag, var det en forutsetning at bare Selbu og Tydal Historielag stod bak og at Rolseth avsto fra honorar.
States Kornforretning tok alle kostnadene
Enden på visa ble at kornforretninga tok på seg å dekke alle kostnader med filmmanus og produksjon mot at de fikk eiendomsretten til filmen. Historielaget fikk oppdraget med å skaffe lokale aktører som skulle være med. Kontorsjefen i kornforretninga, Bernt Karlgård fikk oppgaven med å skrive manus sammen med skuespiller Finn Bernhoft.
Direktøren kom frå Flor’n
Direktør i Statens Kornforretning da var Olav Hogna. Han voks opp på småbruket Hansheim i Flora og het opprinnelig Ole Jacobsen Næss. Han hadde en yngre bror som ble døpt Olav, men han døde bare 5 år gammel. Da folk han møtte hørte at han kom fra Flora i Selbu, fikk han ofte spørsmålet om han var sønn til Didrik Næss. Derfor søkte han og fikk ta i bruk Hogna som etternavn og slektsnavn. Samtidig fikk han endra fornavnet til Olav. Navnet tok han fra Melshogna, fjellet som du ser i øst når du kommer til Flora på vei mot Tydal. Hogna hadde nok stor medvirkning til at filmen Sagaen om Selbusteinen ble en realitet. Jeg skrev en artikkel om Olav Hogna i Jul i Neadalen 2020.
Første scener tatt i september 1950
Forberedelsene til filmopptakene begynte i juni 1950 med å sette i stand taket på Kvennfelstuggu i Rødbergvegen. Ole R. Kulset ble satt på oppdraget.
Lørdag 9. september 1950 begynte opptakene fra fly som fløy over bygda og tok panoramabilder. O. B. Garberg var med opp som kjentmann. Det var fint høstvær for flyfotografering. De starta fra Brøttem, oppover Selbusjøen, Øverbygda og Flora. Nordover til kvernsteinsbrudda, Skarvene, ned Garbergselvdalen og landa i Putten.
Ingeniør P. O. Rolseth møtte også opp denne dagen. Anders Rolseth møtte med bil for å frakte folk og utstyr til Blekbrua, da filming i Høgfjellet skulle fortsette dagen etter. Dessuten møtte Ole Løvseth, Martin Rolseth, Martin Bårdsgård, John Vollan, Peder O. Mosleth, Olav Kyllo og P. J. Lien ved Hersjøen da de skulle være med til Høgfjellet som statister. John H. Stokke møtte med hest og kjerre for frakting av pumper og redskaper og John P. Uglem og Johan I. Mebust møtte med hver sin kløvhest for å være med i filminga ved Lerhølet. Til sammen ble det for denne dagen utbetalt 240 kroner.
Filmtriks måtte til
Bortimot ett og et halvt år tok det fra de første filmopptaka ble gjort til filmen hadde premiere 13. mars 1952. Underveis var det opptak både sommer og vinter. Det var ikke alltid det var like enkelt å få realistiske scener festa på filmrullen. Å filme karene på vei til Kvernfjellet i rykende snøstorm var ikke lett når sola skinte fra en skyfri himmel. Da måtte en lage snøstorm. Løsninga da var å leie et sjøfly som landa på isen på Hersjøen, binde det fast i ei fjellbjørk, så det ikke letta når propellen ble satt i gang, og så stod det en 10 – 12 mann med skuffel og kasta snø opp i lufta. I ei anna scene hører en knasinga når hesten tygger høy. Da stod Finn Bernhoft på sida og togg knekkebrød.
Martin Emstad førte dagbok
Dagboka Martin Emstad skrev under innspillinga av Kvennfelfilmen er tatt vare på. Her noterte han kvar dag hva som ble gjort, hvem som var med og hvor mye hver enkelt fikk utbetalt. Til og med navna på hestene er skrevet ned, som Tærgerssvart’n, Mælnhusbless’n og Norsturø’n. Dagboka er oppbevart i Selbu kommune blant anna arkivmateriale etter Martin Emstad.
Tre profesjonelle skuespillere
Nesten alle som deltok i innspillinga av Sagaen om Selbusteinen var amatører uten noen som helst erfaring fra filminnspilling. Tre profesjonelle skuespillere fra Trøndelag Teater ble leid inn, Finn Bernhoft, Christian Hefte og Signe Taraldsen. Ellers var de lokale amatørene fra Selbu (de fleste fra Øverbygda), fra Selbulaget og Nealaget i Trondheim.
Ny tone på «Selbusonginn»
Musikken i filmen, som er bygd på folketoner fra Selbu, ble komponert av Agnar Naalsund, som var fast pianist ved Britannia Hotel i Trondheim. Han laga også ny tone på Selbusonginn, bygd på en brureslått fra Selbu, som var nedskrevet av Ludvig Lindemann. Operasanger Morten Vatn, opprinnelig fra Inderøy, ble leid inn som sanger sammen med Trønderkoret i Oslo. Filmfotograf var Paul Berge i Norsk Film.
Premiere på Hyttvang
Filmen Sagaen om Selbusteinen hadde premiere torsdag 13. mars 1952 på Hyttvang for innbudte, for det meste folk fra Øverbygda. Det var en historisk begivenhet. Det var første gang en filmpremiere var lagt til Selbu. Det var første gang Selbu var motiv for en film, og aldri tidligere hadde så mange amatørskuespillere fra Selbu opptrådt på det hvite lerret.
Før framsyninga ønsket formannen i Selbu og Tydal Historielag, lærer Martin Emstad, velkommen. Kontorsjef i Statens Kornforretning, Bernt Karlgård, gjorde rede for hvordan filmen var blitt til. Etter framsyninga brakte ordfører Berge i humoristiske vendinger en takk fra kommunen til alle som hadde medvirket og bidratt til filmen og bød på en kommunal kopp kaffe. Finn Bernhoft, som var med både som iscenesetter og skuespiller, vartet opp med flere morostubber. Referatet i Selbyggen 21. mars 1952 oppsummerte slik: «Det er til stor glede for alle sammen at filmen virkelig er blitt det som navnet sier: Sagaen om Selbusteinen. Og det var på høy tid nå at denne sagaen ble levendegjort på denne måten».
Visning i Trondheim kvelden etterpå
Fredag kveld, 14.mars, ble filmen vist i Storsalen i Folkets Hus i Trondheim. Trondhjems Turistforening i samarbeid med Nea- og Selbulaget stod som arrangør. Salen var fylt til siste plass. Magne Haave, daværende sekretær i turistforeningen, ønsket velkommen. Finn Bernhoft introduserte fire ekte «felkarer» i full skinnmundur, Olaf Kyllo, John H. Lien (vestre), P. J. Lien og Elias Mebust. Bernhoft fikk lirka et par av karene fram til mikrofonen til å fortelle hver sin historie, noe som utløste stor jubel i salen. Reidar Morset sang så Selbusonginn på den nye tona Agnar Naalsund hadde laga. Komponisten sjøl akkompagnerte på piano. Etter filmframsyninga takka Olav Kjeldstad på vegne av utflytta selbygger i velvalgte ordelag alle som hadde bidratt til at filmen kom i stand.
Fikk fritak for avgift til kommunene
Filmen ble vist i nesten samtlige forsamlingshus i dalføret. Den gang måtte en betale avgift til kommunene for filmframsyning. Historielaget søkte om fritak og fikk den innvilga både fra Selbu og Tydal kommuner. Fra fredag 23. til tirsdag 27 mai ble filmen vist i Framheim, Hyttvang, Gimle, Moheim og Fridheim med to forestillinger hver kveld.
14 dager senere, fra fredag 6. til onsdag 11. juni var det visning i Gimle, Høgvang, Breidablikk, Fridheim, Moheim og Neatun med ei forestilling for kvelden.
Vist i fjernsynet i 1979
Daværende kultursekretær i Selbu kommune, Per Magne Siraas, tok i 1978 kontakt med NRK om det var interesse for å få vist Kvennfelfilmen på fjernsyn. Sjef for opplysningsavdelingen i NRK Oddvar Foss og journalist Bjarne Vestmo fikk tak i en kopi av filmen til vurdering og de karakteriserte filmen som et meget godt tidsbilde. Kvaliteten på filmkopien var så som så og de ville derfor forsøke å få fatt i en bedre kopi. Lydsynkroniseringen var også for dårlig, men det regnet man med å kunne rette på i fjernsynets tekniske avdeling.
Mariann Schjødt i fjernsynets opplysningsavdeling sa til Adresseavisen 10. februar 1978 at filmen «gir oss et blikk inn i en svunnen tid med en hard arbeidsform som i dag er ukjent». Mandag 23. juli 1979 kl. 20.25 ble filmen vist på NRK TV.
Identifisering av aktørene
Det var ingen rolleliste hverken i originalmanuskriptet eller i rulleteksten på filmen.
Gjertrud Evjen, daværende leder i historielaget, begynte allerede i 2005 arbeidet med å identifisere aktørene som var med i filmen. I 2009 var det i hvert fall to møter i kommunestyresalen i Selbu rådhus hvor folk som enten hadde vært med eller hadde god kjennskap til dem som var med, var samla for å bidra til identifisering. Det var også samling i Trondheim. Jeg var sekretær i historielaget den gangen. John O. Evjen og jeg fikk oppdraget med å utarbeide et navneregister. Jeg må straks innskyte at mitt bidrag til heftet er absolutt null. Det hele er fullt og helt John si fortjeneste, sjøl om navnet mitt står som utgiver. Mitt bidrag får nå være denne artikkelen. John gjorde et kjempearbeid. De aller fleste, om ikke alle, er gjenkjent og navnsatt. Noen var vanskelig å kjenne igjen og må forbli ukjent. Etter 60 år er det uunngåelig. Heftet kom ut i 2013. Selbu kommune tok kostnadene med trykking.
60-årsmarkering i 2012
På dagen 13. mars, 60 år etter premieren, ble filmen vist på nytt i Bell Amfi i 2012.
Selbuklang deltok og sang Selbusonginn til melodien Agnar Naalsund hadde laga, arrangert for kor av Frode Fredriksen. Jonatan Kjøsnes sang Kvernfjellvise av Harald Overvik, akkompagnert av Ivar Aas. John O. Evjen hadde samtale med Haldo Stokke om minner fra innspillinga av Kvennfelfilmen. Tove Solli fra Selbu næringsforum fortalte om tanker og planer for å bruke Kalvåa og kvernsteinshistoria i undervisnings- og næringssammenheng. Stig Alsethaug sa noen ord om Selbu Kvennstenslag. Selbu og Tydal Historielag stod som arrangør.
Filmen er utgitt på DVD
En restaurert kopi av filmen Sagaen om Selbusteinen er overført til DVD og kan kjøpes hos Selbu og Tydal Historielag, sammen med heftet med navn på aktørene.
Kilder:
Arkivet etter Martin Emstad
Eynni Idri, Inderøy museums- og historielag 1994
Arbeidets Rett 6. september 1950
Selbyggen 23 mai og 6. juni 1952
Adresseavisen 10. februar 1978
Nidaros 20. juli 1979
Radio og TV-programmet 23. juli 1979
Adresseavisen 24. juli 1979
Arbeider-Avisa 24. juli 1979
Selbyggen 29. januar 2010
Selbyggen 2. mars 2012
