Når en konge dør er det mange seremonier og ritualer som skal gjennomføres. Samme dag som kongen døde ble riksregaliene fraktet, i all hemmelighet, fra Erkebispegården i Trondheim til Slottet i Oslo. Der skal kongekronen stå ved kongens båre og på kisten under begravelsen.
Karl Johann-steinen en gang i 1890-årene, med kongens markante neseprofil. Storsteinen ser vi bak skiløperen. Foto: Einar Jenssen.
Denne kronen ble laget til kong Karl Johans kroning i Nidarosdomen i begynnelsen av september 1818. Mens kongen kom på kroningsferd gjennom Norge, kom riksregaliene med militær eskorte fra Stockholm direkte til Trondheim, etter Romboleden gjennom Skarddøra, Tydal og Selbu.
Da seremonien var over, den 12. september, ble de fraktet samme vei tilbake. Da den militære eskorten kom til Selbu, passerte Rolset, så tok de en rast ved Storsteinen. Det var da en av soldatene oppdaget at en stor stein like ved, hadde samme profil som hodet på den nye kongen, med den markante spisse nesen. Derfor blir den fortsatt kalt Karl Johan-steinen.
Senere samme år ga Karl Johan riksregaliene i gave til den norske stat, og de er brukt i ulike seremonier for våre konger etter det. Karl Johan-steinen er fortsatt synlig, like ved rv. 705. Du finner den rett nord for rasteplassen ved Storsteinen. Den er dessverre delvis nedgravd i veiskuldra på riksveien, men fortsatt synlig.
Det er mange historier som dukker opp når en konge går bort. Dette var starten på kongekronas 208 år lange ferd, den som nå står ved Kong Haralds båre i den røde salong på slottet.
Les mer om denne historien i Jul i Neadalen 2018.
