I kornstålet på loven låg kornbanda stabla etter at de var tørka ute på staur. Når det skulle tryskes tok vi banda frem på låvegolvet og la dem i ring med kornenden inn i ringen. Så tok vi slugguinn og stilla oss i kvar vår side og begynte å slå på kornenden av banda. Jeg var med farmor og lærte det. Hun hadde brukt det før treskeverk var vanlig.
Sluggu er et redskap som består av en kort og en lang stang som er festa sammen slik at det blir ett ledd melom stengene. Den korte stanga ble slått ned mot kornbanda slik at kornet løsner fra halmen.
Vi skulle helst slå kvar sin gang - slik at en begynte - og så gikk det på om gang. 1 - 2 - 3 - dunk-dunk-dunk. Så snudde vi banda og tok en ny runde med slugguåm. Jeg kan huske at det var sluggui i to størrelser. Vi som var barn fikk bruke de minste. Når kornet hadde løsna fra halmen ris ta vi den og lagt den opp i halmstålet. Den ble ofte gitt til krøttera som fôr senere. Kornet ble sopa sammen og hatt i stri sekker. Men først ble kornet kasta. Det foregikk på den måten at det ble kasta DETTVØL’N oppi lufta og innover låvegolvet. - Det tyngste kornet kom da lengst innover, og det ble matkorn for mennesker. Resten ble brukt til dyrefôr og som så korn. Men før vi kunne sende kornet til mølla måtte det tørkes. Kornsekken trilla vi til tørkehuset (eldhuset). - Der fyra vi opp under hella (stein-helle) og slo kornet oppå den. Da måtte vi røre i kornet hele tida. Det dampa av kornet. Når det var tørt nok skuva vi det bort i ”benken” så det ble kaldt og videre ned i strisekken som var hengt i benken.- Så kunne kornet sendes til mølla for å male det til mel. Den korte stanga heter Dettvøl’n (den som slår på neket). Den lange, som en holder i, heter Handvøl’n.
(Helga Engen Buland, 2004)
Helga Engen Buland (1920 – 2013)
Helga bodde på gården Engen i Øverbygda. Hun var utdannet ved Levanger lærerskole, og var lærer i til sammen 38 år. Hun har praktisert læreryrket i Tydal, Hegra og ved Hyttbakken skole fra 1953-85. Her ser vi Helga Engen Buland med barnebarnet Ingvild.
